Stasi-museet i Leipzig er meget, meget bra og anbefales herved som obligatorisk opptakskrav til RU, SU og AUF. Litt slitent, litt hjemmesnekret, men med en autentisitet over seg som bør oppleves. At dette i stor grad har vært drevet av ildsjeler viser seg i temmelig krasse utfall mot den såkalte «Ostalgie»-motebølgen, og til det politiske partiet som de i hermetegn kaller Die «neue» Linke.

Blant utstillingsobjektene er en skolestil som en samvittighetsfull ungdomsskolelærer har tatt ut av bunken og sendt inn til sikkerhetstjenesten. Eleven har bl.a. klaget over at de østtyske bilene ikke har katalysator, og det er dermed alarm på vegne av vanvittig mange. De gravalvorlige interne dokumentene forteller om hvordan «saken» ble fulgt opp: Under avhør uttalte 9. klassingen, «uten den nødvendige selvkritikk», bl.a. at han  ikke trodde på det som sto i østtyske massemedia. Også moren ble hentet inn til avhør. Hun spurte om de i det hele tatt hadde rett til å konfiskere og beholde stilen. Dumt spørsmål – dét skal jeg love deg at de hadde. Og alt dette skjedde ikke i 1950 – men i 1989!

I den andre enden av skalaen hadde man mønsterelevene som ble funnet verdige til å innrulleres i ministeriets ungdomssatsning. Disse ble plukket ut gjennom en omfattende utsilingsprosess som tok til allerede på barneskolen. Når man var helt overbevist om at ingen tendenser til «Westvervandschaft» var å spore, ble man innrullert og fikk bl.a. lese de pedagogiske opplæringsplakatene som nå er utstilt i museet. Her kan man f.eks. få vite at

…keine persönlichen und brieflichen Kontakte in das nichtsozialistische Ausland sind notwendige Kennzeichnen Deiner persönlichen Vorbereitung auf unseren Beruf.

En som har sett «Die Leben der Anderen» kan selvsagt ikke la være å se for seg dem som jobbet der. Helt sikkert vanlige, kjedelige folk; gode samfunnsborgere og familiemennesker. Her er kontoret til en Stasi-medarbeider… bortsett fra bildet av Honecker vil alle som har vært med fedrene sine «på kontoret» kjenne det igjen:

cimg03042

Samtidig kunne «en helt vanlig dag på jobben» innebære de mest bisarre ting: Dette er f.eks. en spesiallaget maskin som ble brukt til å lime igjen konvolutter som hadde vært åpnet:

Konvoluttrelimingsmaskinen

Hvis noen brev inneholdt kassetter med utenlandsk musikk, så ble disse beslaglagt. Kassettene ble tatt vare på og brukt til å ta opp samtaler.

cimg0296

Her har vi The official Stasi agent survival kit. Ute på spaningsoppdrag? Nullo problemo! På et blunk blir du forvandlet til en anleggsarbeider med helskjegg!

kit

Og mens de var på jobb satt konene hjemme og laget veggtepper med Stasi-motiv. Endelig noe å henge opp over det nye, sovjetiske fjernsynet.

veggteppe

Nei, det føles ikke helt bra å flåse med dette – men hva skal man gjøre? Det er en til tider bisarr utstilling – men det ligger hele tiden et grusomt alvor under. På et annet museum viste de et videoopptak fra sent på 80-tallet. Det var stor folkefest, og «Internasjonalen» tordnet fra høyttalerne. Jeg har selv stått på Youngstorvet og sunget denne sangen (selv om det er endel år siden), men nå frøs jeg på ryggen da jeg hørte den. Jeg synger den ikke igjen.