Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen for noen dager siden, og jeg gratulerer så mye. Veldig bra gjort av juryen. Så mange som mulig bør føle seg litt ubekvemme når en slik pris blir utdelt, og det tror jeg de har lyktes med her.

Selv vet jeg for eksempel ikke helt hva jeg skal mene om Monsen. På den ene siden er jeg på mange måter enig med henne i sak (når det gjelder ekteskapsloven og delvis velferdsstaten, ikke når det gjelder monarkiet). På den andre siden synes jeg altfor ofte at hun henfaller til overforenklinger og litt for billig polemikk; hun tenker klart og godt, men hun er ikke særlig glad i mennesker. Hun blir for kald. Likevel er jeg glad for at hun sier det hun sier. Vi trenger slike som henne.

Det vi derimot ikke trenger er hysteriske homo-Høyre som danser ut på krigsstien til MGP-rytmer, væpnet til tennene med offerretorikk og forurettet sutring. Ifølge stortingsrepr. André Oktay Dahl har Monsen «trakassert en hel befolkningsgruppe» og «drevet heksejakt på homofile». Enda verre blir det i Dagbladet på lørdag, hvor religionshistoriker Dag Øistein Endsjø har på trykk en kronikk med titelen «Skal rasister også hylles?» Her heter det at Fritt Ord «…hyller personer som på grunnlag av sin religiøse overbevisning ønsker å begrense andres liv» og at Monsen får prisen p.g.a. sin «sterke, religiøst motiverte homohets».

Endsjø drar paralleller til den religiøst (gammeltestamentlig) begrunnede rasismen i USA og Sør-Afrika, og til den ideologiske rasismen man kan finne i dagens Norge:

Vigrids ny-hedenske rasisme er av et nyere slag, men ikke desto mindre legitim, siden det fremdeles er snakk om deres religiøse overbevisning. Også logisk og etisk sett er rasisme og homofobi to parallelle uttrykk for menneskers ønske om at deres religiøse fordommer skal begrense andre menneskers liv».

Vigrid, apartheid, raseskille og homohat. Sterk kost, for å si det mildt! En utenforstående spør seg: Hva er det Monsen egentlig har gitt uttrykk for i den offentlige debatten? At homofile bør tvangssteriliseres? At de bør interneres? At de bør omvendes? At de ikke bør få bruke samme offentlige transport som heterofile? Nei, ingen av delene. Hun har ikke en gang, i motsetning til Islamsk Råd, vært tvetydig på om de bør henrettes eller ikke.

Nina Karin Monsen har argumentert for at begrepet «ekteskap» bør forbeholdes samliv mellom en mann og en kvinne. Hun har ment at barn i utgangspunktet bør ha en far og en mor. Hun har gitt uttrykk for at barn ikke er et produkt som folk skal kunne kjøpe seg på Stork. Hun har vært polemisk og av og til har hun vært slem. Men hun har også minnet offentligheten om ting som burde være helt selvinnlysende. Slik som her, i et Dagblad-portrett som ligger på nettet:

Aldri har du så mye makt over et annet menneske som når du har barn. Hvis ikke du blir tyrann eller diktator eller arbeider i konsentrasjonsleir. Ingen er så hjelpeløst avhengig som det lille barnet, og det er et moralsk spørsmål om man vil ha så mye makt over et annet menneske.

Når Monsen slås i hartkorn med Vigrid og apartheid som «helt parallelle størrelser, historisk, religiøst, etisk, logisk og menneskerettslig», så er det tydelig at all etisk refleksjon har kollapset. I homoaktivistenes verden finnes ingen gradering av uenighet. Flere ganger henviser Endsjø til Islamsk Råd Norge, som altså må sende brev til Klara Klok for å få vite hva de skal mene om dødsstraff for homofile. Endsjø synes det er fælt at de får statsstøtte. Men det farlige er at han ikke har noe etisk apparat for å gradere synspunktene til Nina Karin Monsen og synspunktene til Islamsk Råd i forhold til hverandre. Fordi begge er i strid med LLHs prinsipprogram, så havner de i samme kategori. Det er m.a.o. like ille å mene at begrepet «ekteskap» betegner et samliv mellom mann og kvinne, som å mene at homofile bør drepes! Begge deler er «homohets» og «homofobi», begge deler er i like monn «krenkende» og «trakasserende».

Nina Karin Monsen er tydeligvis en verdig vinner av Fritt Ord-prisen – fordi hun kjemper mot folk som vil ha retten til å definere all politisk uenighet som pr. definisjon menneskerettsstridig. Ikke ulikt dem som tidligere iår gikk inn for å gjenopplive blasfemiparagrafen ønsker de seg retten til ikke å bli krenket i det offentlige rom. Det er totalitært og livsfarlig, og det er bra at noen protesterer, selv om denne noen er N. K. Monsen.