Bamberg er en liten by i Bayern. Den står på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er, ganske riktig, utrolig flott. Medregnet omegn har byen i tillegg visstnok Tysklands (og dermed selvsagt verdens) høyeste konsentrasjon av ølbryggerier pr. innbygger. Bamberg alene har ni bryggerier, og den lokale spesialiteten er Rauchbier, et mørkt øl med kraftig røyksmak. M.a.o. en by som bør sees og smakes; et besøk anbefales sterkt.

Bamberg har vært bispesete siden 1008, og har en svær domkirke. På en av søylene finner vi denne biskopen:

cimg0838

Det synes ikke veldig godt på bildet, men i virkeligheten er det slående: Mannen var biskop under svartedauden. Han er radmager, eldgammel og byllebefengt. Bispestaven er ikke lenger en hyrdestav, men en gammelmannsstav; han trenger den for i det hele tatt å kunne holde seg på bena. Hvor ofte ser man slike biskoper i kunsten? Eller i virkeligheten, for den saks skyld? Søylene i Bambergdomen er i alle fall dekorert med den ene biskopen flottere og mektigere enn den andre. Og så, plutselig, han her.

Han minner om pave Johannes Paul II de siste årene han levde, da alle sa: stakkars mann, han burde få slippe. Men det vi mente var selvsagt: stakkars oss. Vi burde få slippe. Slippe å få alderdom, sykdom, åndelig og fysisk forfall inn i stuene våre.

Det er nesten rart hvor lett det er å glemme at kristendom først og fremst handler om svakhet, om maktesløshet, om lidelse og død. Kirkene er fulle av krusifikser, korsveier og pietà-skulpturer, men vi ser dem ikke. Når paven ikke «fikk slippe», men stilte seg bak alteret og representerte Kristus, rett i trynet på oss, skamløst lidende – da vi. Det hadde ikke noe annet innhold enn et hvilket som helst krusifiks eller pietà, men fordi det kom så nært, fordi vi – ble vi dypt forstyrret. Det var så langt fra «prosperity gospel» som det er mulig å komme, istedet merket vi anstøtet: Herre, dette må ikke hende deg…

Det samme gjelder denne fyren i Bamberg. Han er syk, antagelig døende, og ingen forsøk er gjort på å pynte ham opp. Men se under føttene hans: Han er likevel sterk nok til å trampe djevelen under fote…