… men lykkes bare nesten. LLH-leder Karen Pinholt er i Dagbladet sitert på følgende salve under dagens demonstrasjon på Plata:

Jeg skulle sagt at Fritt Ord har blod på hendene. At de dytter unge homofile til selvmord. At Nina Karin Monsen har psykotiske trekk. Men jeg skal ikke legge debatten på det nivået.

Tja, ingen skal ihvertfall si at du ikke prøvde, Karen!

Denne kvinnen har altså sittet på tv og beskyldt Nina Karin Monsen for ikke å være tilstrekkelig gjennomreflektert. Hun er demokratisk valgt av norske homofile til å være vårt ansikt utad, vår talsperson i offentligheten. Man får de ledere man fortjener, og homobevegelsen har her tydeligvis fått sin. Kim Friele er jo sakligheten selv sammenlignet med Pinholt:

Francis Sejersted sier at Monsen ikke får prisen for meningene sine. Vi vet alle at hun heller ikke har fått den for dialekten eller utseendet sitt.

Dette er ihvertfall morsomt, det har glimt i øyet. Friele lar oss le, der Pinholt med sin gravalvorlige selvhøytidelighet ikke har annet å tilby enn fri fråtsing i den samme gamle offerrollen: Stakkars, stakkars oss.

Dagbladets debatt i forkant var derimot forbilledlig (jeg klarer ikke å finne den på nett). Arrangørene hadde begått det kunststykket å invitere to av Norges mest gjennomreflekterte homofile (når det gjelder homosaken), nemlig Frank Rossavik og Anne Holt. De er begge kritiske til homobevegelsen, men likevel sterkt uenige om hvorvidt Nina Karin Monsen burde fått prisen. Rossavik fikk spm. fra salen: det hadde vært greit nok om denne debatten hadde holdt seg på Litteraturhuset, men hva med den unge, homofile gutten som sitter på landsbygda hvor homofili ennå er uglesett? Tenk hvor vanskelig prisutdelingen gjør det for ham! Rossavik svarte at han hadde sittet i debatter med homobevegelsen i år etter år etter år, og hver gang han var litt uenig med dem om noe så kom man trekkende med denne gutten. «På grunn av ham så kan vi ikke mene det du sier der». Men vi kan jo ikke slutte å diskutere ting p.g.a. en tenkt person!

Nå er han jo ikke bare en tenkt person, men som Rossavik også påpekte, er det grunn til å spørre om det er Nina Karin Monsens utfall (hvor mange 17-åringer finnes det i dette landet som vil ta henne alvorlig?) eller homobevegelsens insistering på egen offerrolle som gjør mest skade. Overfor denne gutten på landsbygda vil jeg derfor presisere: Nina Karin Monsen fikk ikke Fritt Ord-prisen fordi storsamfunnet ønsker å belønne hennes crazy meninger. Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen fordi meningene hennes er så marginaliserte i dagens Norge at de trenger å bli holdt kunstig i live. Fritt Ords talerstol er for Nina Karin Monsens vedkommende ikke en seierspall, men en respirator.

Nå har hun fått sine til kjedsommelighet omtalte fire hundre tusen, og homobevegelsen har demonstrert. Det må være greit. La oss håpe begge parter kan klare å roe seg litt ned..