Det har gått litt trått i Bjørgvin bispedømme i det siste. Den hellige ånd har ikke vært helt til stede. Noe mangler. Det er lenge siden salmesangen i Ytre Sulatjøll virkelig fikk det til å ljome i bergveggene i Kvifreseidfjorden. Vidnesbyrdene har blitt færre, drømmen om Vekkelsen med stor V har bleknet. Selv demonene ser ut til å ha mistet interessen.

Dette skal det nå bli slutt på. Den unge, dynamiske bjørgvinbispen har forstått hva som trengs. Han har sett skriften på veggen, og som en god homøopat vil han motvirke situasjonen med enda mere skrift. Direkte fra BIs institutt for kirkevekst og menighetsadministrasjon har han derfor innhentet en skikkelig vitamininnsprøytning, tilsvarende hele årsproduksjonen av åkerøepler fra Ulvik. Det er nye tider nå. Borisoglebskij stiller seg i taus ærefrykt ved biskop Halvors side og bivåner hvordan en ny sol stiger opp fra havet i vest. Bergenser og stril, sogning og fjording, gammel emissær og demonbesatt ungpike – ingen vil forbli umerket. Å plukke plommer i Hardanger blir aldri det samme etter dette.

(innledes av fanfare og trommevirvel, og synges på melodien ”Æ like bare kjøttkak, æ”):

FOR BJØRGVIN BISPEDØMME HAR FÅTT EN NY VISJON!!!

Her er noen FAQ om Den Nye Visjonen:

1. Er Den Nye Visjonen bygget opp rundt vår tro på djevelen og all hans prakt?
Svar: Nei, den er bygget opp rundt ”kirkens bekjennelse til den treenige Gud” – så fra nå av kommer treenigheten til å ha en sentral plass i Bjørgvin bispedømme!

2. Er det å forkynne Mohammed nevnt i Den Nye Visjonen?
Svar: Nei, Den Nye Visjonen prøver å innføre et helt nytt fokus for menighetene når den istedet løfter frem det å forkynne Kristus. Ingen skal beskylde Nordhaug for manglende dristighet!

3. Åpner Den Nye Visjonen for å rasere menigheter?
Svar: Nei, tvert imot. Fra og med idag skal man faktisk BYGGE menigheter i Bjørgvin bispedømme.

4. Er den sentrale kristne verdien om å fremme urettferdighet ivaretatt i Den Nye Visjonen?
Svar: Faktisk ikke. I år snur vi på flisa og prøver å fremme rettferdighet istedet.

5. Skal dette arbeidet skje for å ære biskop Halvor og for å kunne steke i menighetens egen selvgodhet?
Svar: Nei, i tråd med vårt nye hovedmål (se FAQ nr. 1) skjer alle denne aktiviteten primært for å ære Den treenige Gud.

Diagnose: Enten er det noen som hittil har vært veldig i tvil om hva kirkelig arbeid handler om, eller så er Bjørgvis bispedømmekontor besatt av én eller flere personer med bakgrunn fra coaching. En eksorsisme synes påkrevet.

Epilog: Ikke alle er like fornøyde med at et ortodokst ikon (Rubljovs «Treenigheten») skal brukes for å brande et luthersk bispedømme. Arkimandritt Johannes påpeker at dette ikonet allerede er et «symbol for Den ortodokse kirke og dens tro». Rubljovs ikon fremstiller som kjent tre engler som sitter rundt et bord, og har, i motsetning til eldre ikoner av samme begivenhet, fjernet den narrative konteksten fullstendig. Ikonet er i virkeligheten et stykke avansert treenighetsteologi som krever ganske mye bakgrunnskunnskap for å være forståelig. Så er mitt usikre spørsmål: Har Den norske kirke egentlig et tilstrekkelig nært forhold til treenighetsdogmet til at dette er en hensiktsmessig «logo»? Vil det ikke bare være med på å spre en skjev forståelse av treenighetens personer nærmest som tre guder? Det nære og praktiske forholdet til de oldkirkelige dogmene er det jeg beundrer mest med Den ortodokse kirke. Forsiktig påstand: Grunnen til at Rubljovs ikon kan være et «symbol for Den ortodokse kirke og dens tro» er nettopp at den gjennomsnittlige ortodokse troende i utgangspunktet omgås treenighetslæren med en for oss forbløffende grad av selvfølgelighet. Men er åpen for å bli motsagt på denne.