Det har gått litt trått i Bjørgvin bispedømme i det siste. Den hellige ånd har ikke vært helt til stede. Noe mangler. Det er lenge siden salmesangen i Ytre Sulatjøll virkelig fikk det til å ljome i bergveggene i Kvifreseidfjorden. Vidnesbyrdene har blitt færre, drømmen om Vekkelsen med stor V har bleknet. Selv demonene ser ut til å ha mistet interessen.
Dette skal det nå bli slutt på. Den unge, dynamiske bjørgvinbispen har forstått hva som trengs. Han har sett skriften på veggen, og som en god homøopat vil han motvirke situasjonen med enda mere skrift. Direkte fra BIs institutt for kirkevekst og menighetsadministrasjon har han derfor innhentet en skikkelig vitamininnsprøytning, tilsvarende hele årsproduksjonen av åkerøepler fra Ulvik. Det er nye tider nå. Borisoglebskij stiller seg i taus ærefrykt ved biskop Halvors side og bivåner hvordan en ny sol stiger opp fra havet i vest. Bergenser og stril, sogning og fjording, gammel emissær og demonbesatt ungpike – ingen vil forbli umerket. Å plukke plommer i Hardanger blir aldri det samme etter dette.
(innledes av fanfare og trommevirvel, og synges på melodien ”Æ like bare kjøttkak, æ”):
FOR BJØRGVIN BISPEDØMME HAR FÅTT EN NY VISJON!!!
Her er noen FAQ om Den Nye Visjonen:
1. Er Den Nye Visjonen bygget opp rundt vår tro på djevelen og all hans prakt?
Svar: Nei, den er bygget opp rundt ”kirkens bekjennelse til den treenige Gud” – så fra nå av kommer treenigheten til å ha en sentral plass i Bjørgvin bispedømme!
2. Er det å forkynne Mohammed nevnt i Den Nye Visjonen?
Svar: Nei, Den Nye Visjonen prøver å innføre et helt nytt fokus for menighetene når den istedet løfter frem det å forkynne Kristus. Ingen skal beskylde Nordhaug for manglende dristighet!
3. Åpner Den Nye Visjonen for å rasere menigheter?
Svar: Nei, tvert imot. Fra og med idag skal man faktisk BYGGE menigheter i Bjørgvin bispedømme.
4. Er den sentrale kristne verdien om å fremme urettferdighet ivaretatt i Den Nye Visjonen?
Svar: Faktisk ikke. I år snur vi på flisa og prøver å fremme rettferdighet istedet.
5. Skal dette arbeidet skje for å ære biskop Halvor og for å kunne steke i menighetens egen selvgodhet?
Svar: Nei, i tråd med vårt nye hovedmål (se FAQ nr. 1) skjer alle denne aktiviteten primært for å ære Den treenige Gud.
Diagnose: Enten er det noen som hittil har vært veldig i tvil om hva kirkelig arbeid handler om, eller så er Bjørgvis bispedømmekontor besatt av én eller flere personer med bakgrunn fra coaching. En eksorsisme synes påkrevet.
Epilog: Ikke alle er like fornøyde med at et ortodokst ikon (Rubljovs «Treenigheten») skal brukes for å brande et luthersk bispedømme. Arkimandritt Johannes påpeker at dette ikonet allerede er et «symbol for Den ortodokse kirke og dens tro». Rubljovs ikon fremstiller som kjent tre engler som sitter rundt et bord, og har, i motsetning til eldre ikoner av samme begivenhet, fjernet den narrative konteksten fullstendig. Ikonet er i virkeligheten et stykke avansert treenighetsteologi som krever ganske mye bakgrunnskunnskap for å være forståelig. Så er mitt usikre spørsmål: Har Den norske kirke egentlig et tilstrekkelig nært forhold til treenighetsdogmet til at dette er en hensiktsmessig «logo»? Vil det ikke bare være med på å spre en skjev forståelse av treenighetens personer nærmest som tre guder? Det nære og praktiske forholdet til de oldkirkelige dogmene er det jeg beundrer mest med Den ortodokse kirke. Forsiktig påstand: Grunnen til at Rubljovs ikon kan være et «symbol for Den ortodokse kirke og dens tro» er nettopp at den gjennomsnittlige ortodokse troende i utgangspunktet omgås treenighetslæren med en for oss forbløffende grad av selvfølgelighet. Men er åpen for å bli motsagt på denne.
Borisoglebskij 
12.06.09 at 10:34
Hmm.. Synes ikke det gikk helt klart frem hva du egentlig ville frem til.. Jeg for min del synes den gamle formuleringen fungerte bra i mine dager i bispedømmet, selv om jeg kan forstå at Biskop Halvor vil markere sin ankomst ved å sette et trinitarisk fokus.. Men språklig sett synes jeg den gamle er bedre, den er iallefall enklere og mindre omstendelig..
12.06.09 at 11:14
Kommer rett fra stiftsmøtet i Bjørgvin og kan melde om begeistret Rublevsfeber!
Den gamle visjonen var utelukkende kristosentrisk, og det var vel ikke slik dengang at alle menighetene i Bjørgvin vedtok visjonen på sine menighetsrådsmøter før de så reiste seg opp og ropte ut i kor fra hustakene: «Saman, vil vi gjera Kristus kjend, trudd, elska og etterfølgd!» Nei, biskopen kom med visjonen den gang, og da er det jo helt naturlig at en ny biskop kommer med en ny og forbedret visjon.
Du som kritiserer folkekirkeideologien burde vel blitt fornøyd over dette?
Ialle fall burde Fader Johannes reagert for ni år siden da Halvor kom med homiletikkboka «Så mitt hus kan bli fullt». Hva er det vi finner på bokens omslag? Jo, – Rublevs ikon. Hadde han åpnet boka og lest første del hadde han vel fått hjertestans når han hadde skjønt at Halvor gjennom hele det første kapittelet bruker ikonet som utganspunkt for en betraktning om kristen forkynnelse. For ikke å snakke om hvordan Halvor har tatt seg den frihet å vise fram ikonet på praktikum i undervisningen 🙂
Audun, visjonen har altså lite med BI å gjøre og den er foreløpig bare introdusert, ikke vedtatt eller endelig formulert! Forøvrig er det få demonbesatte ungpiker på stiftsmøtene våre, men derimot mange med anakronistisk skjeggvekst 🙂
12.06.09 at 11:36
Mener du(Martin) virkelig at det er verdig å rett å skifte visjon hver gang det kommer en ny biskop? Hva med tradisjon og kontinuitet..
Synes forøvrig det er litt morsomt at du synes noe er for Kristosentrisk, trodde du mente at Jesus var Gud fullt ut, og at vi i ham møter både Faderen og Den hellige ånd; )
Nei «å gjere Kristus kjend, trudd, elska og etterfølgt» er godt nok for meg. Tror ikke det myndiggjorte legfolket i bjørgvin er så særlig bekymret for at formuleringen ikke er trinitarisk nok..
12.06.09 at 11:56
Poenget er ikke at den gamle visjonen gikk for langt i å si at Jesus var Gud fullt ut, men den sa ikke så mye om «å fremje rettferd» noe som blr viktigere og viktiger i vår tid. Kirken har noe å si om samfunnsutvikling når destruktive maktstrukturer perverterer skaperverket og truer livet. Her er Rublevs ikon ikke så dumt siden det faktisk har den tilbedende naturen som motiv i bakgrunnen. Også du Ivar, er vel enig i at Kirken bør si noe om samfunnsutvikling?
15.06.09 at 08:26
Artig at du talar om kontinuitet og tradisjon, Ivar!
Elles vil eg seie at heile læra om treeiningi har sitt opphav i ein konsekvens av kristologien; at Jesus Josefson er fullt Gud og fullt menneske. Dersom du vil fornekte dette vil konsekvensen i neste omgang vere å fornekte treeiningslæra.
12.06.09 at 14:15
Selv håper jeg bare fader Johannes aldri kommer over denne bloggen! Hvis han opplever «krenkelse og følelsen av utnyttelse» når Bjørgvin vil bruke Rubljov, tør jeg ikke tenke på hvordan det vil føles at de hellige Boris og Gleb brukes som posterboys for en side som denne.
Nå tror jeg vel forsåvidt ikke, Martin, at f. Johannes mener det er umoralsk av lutherske kristne å bruke ikoner i enhver sammenheng, f.eks. til pynt på et bokomslag. Men det det er snakk om her, er jo nærmest å gjøre et kjent ortodokst ikon til offisiell logo for en luthersk kirke. Det er en ganske tydelig gradsforskjell, vil jeg si. Idag vil de fleste som ser dette ikonet tenke på den ortodokse tradisjonen; det arkimandritten frykter er vel at man gjennom en «brandingprosess» skal få folk til å tenke på Bjørgvin lutherske bispedømme istedet. Og det ville jo vært urimelig – selv om jeg må legge til at jeg ikke er spesielt redd for at det skal skje. Og for at det skal være helt klart: Jeg synes selv en slik bruk er relativt uproblematisk utfra et moralsk-opphavsrettslig perspektiv. Rubljovs treenighet tilhører hele kristenheten.
Det som er både styrken og svakheten, slik jeg ser det, med å bruke ikonet i en slik sammenheng som det her legges opp til, er at det krever ganske mye forklaring for å bli forstått. Dette er positivt hvis det fører til mer forkynnelse om treenigheten, slik at folk faktisk har et grunnlag for å forstå «logoen» sin. Det kan derimot være negativt hvis det får stå uforklart og dermed evt. er med på å spre skjeve forestillinger om hva treenigheten egentlig er.
Visjonens ordlyd kommer ikke fra BI, det som kommer fra BI er troen på visjoner. Det kan godt hende at de har en funksjon, og jeg respekterer at folk mener andre ting enn jeg om dette, men for meg blir slike «visjoner» bare jåleri og prat. Hva er vitsen med å fastslå i en «visjon» at vi skal forkynne Kristus? Kunne vi ha valgt å gjøre noe annet? Er det ikke en selvfølge at vi skal fremme rettferd, uansett om det står i en «visjon» eller ikke? Det som kommer fra det metaforiske «BI», eller fra Ona fyr, eller fra International Coach Federation, er troen på at man TRENGER en visjon, gjerne med tre hovedmål og underpunkter, for overhodet å lykkes.
Jeg synes biskopens nye visjon ikke er dårligere enn den forrige, selv om den bærer litt preg av å skulle presse inn ganske mange gode ting. Men akkurat som det er problematisk at universitetet bruker mer tid på å definere «faglige prioriteringer» enn på faglig arbeid, synes jeg det er et faretegn når man begynner å bruke mye krefter på å utvikle «visjoner». Det tyder på identitetskrise når man trenger «visjoner» for å finne ut hva den kristne kirke egentlig skal drive med.
12.06.09 at 15:52
Ja la oss for all del håpe at den gode fader Johannes blir spart fra cyberspace!
Du har rett når det sier at visjoner kan bli litt jålete og har sitt opphav i næringslivet, det er nok en riktig påminnelse. I Molde kommune snakket de seg blå om ROSE-filosofi: raushet, omsorg, samarbeid, engasjement, – og slagordet var ”Molde, – stikker seg ut” siden det er rosenes by.
Trenger så kirken visjoner? Gud gjør det vel neppe, men jeg tror at både bispedømmer og menigheter må ha noen strategiplaner hvor de uttaler seg om hva som er mål og satsningsområder så lenge vi befinner oss på jorden. Det er jo åpenbart at vi skal fremme rettferd, men kanskje Bjørgvins historie og særpreg gjør at det kan være lurt at dette er uttalt i visjonen? Vi må jo innrømme at det ikke er veldig mye frigjøringsteologi her i området, og historisk har mange kanskje vært i overkant skeptisk til sosialetisk kristendom slik at man har havnet i den andre grøfta hvor kristendommen ikke får noen politiske utslag, eller liv og virke utenfor bedehuset. Her tror jeg at den nye visjonen kan bidra til en sunn ”korrigering” av mye av Bjørgvins teologiske tradisjon. Det var nok riktig å ta med at vi skal ”forkynne Kristus” for å vise kontinuitet til den gamle visjonen, og fordi det finnes kristendomsformer som bare driver sosialetisk arbeid uten noe særlig forkynnende arbeid. Og situasjonen i vår kirke er dessverre at vi har en liturgireform hvor det legges opp til at man kan feire gudstjeneste i ”Skaperen, frigjøreren og livgiverens navn”, noe som ifølge nybispen ”…like godt kunne vært sagt om Allah” 😉 . I andre debatter på siden her er jo litt av diskusjonen om ”det hellige” og ”Kristus” egentlig er det samme.
Du har helt rett i at styrken og svakheten er nettopp at man må forklare en del. Siden det er et ikon kan det kanskje motvirke det litt glatte logopreget, men dette må jo for all del ikke misbrukes. Nå tror jeg ikke at hensikten først og fremst er å sette på plass folks forestillinger om treenigheten (selv om jeg kommer til å vise ikonet i konfirmantundervisning til høsten når vi snakker om treenigheten), men dette er et bilde som like mye sier hvem VI er: Vi er invitert til å ”få del i guddommelig natur…ikke at mennesket skal bli som Gud, men innlemmes i fellesskapet med treenigheten” (http://www.kirken.no/bjorgvin/doc/Et%20blikk%20inn%20i%20Gud%20-%20artikkel%20om%20Rublevs%20ikon%20treenigheten.pdf)
Det kan være et spennende utgangspunkt når vi snakker om vår plass som kristne, enten det er i gudstjenestefellesskapet eller diakoni. Ikonet kan være et utgangspunkt til å snakke om mange forskjellige temaer, men et bilde vil så klart alltid være et bilde og ha sine begrensninger (Når biskopen drar på jubelreise på kryss og tvers i Bjørgvin det neste halvåret kommer han helt sikkert til å dra fram ikonet i hvert bidige prosti :-)).
Visjonen er bare introdusert, men ikke ferdig bestemt og kommer til å få underpunkter. Det skal det jobbes og samtales om hele det neste året (Budskapet til Sara var jo også at et år etter ville resultatet være klart ;-)).
15.06.09 at 09:03
Eg har sans for at nye biskopen (truleg) har tenkt å innføre litt meir lutherdom i dei vestlandske reformert-pietistiske kyrkjelydane!
Men eg spør meg samstundes om dette med visjoner er noko som eit bispedømme bør ha? Og om det kanskje er eit symptom på at biskopens siste reelle makt er som visjonsmakar og preste-coach? Og er ikkje det noko som skurrar med utgangspunktet når det er naudsynt å ha som satsingsområde at den kristne kyrkja ikkje skal gløyme den treeinige Gud?
Nokre av desse spørsmåli har allereie vorte omdebattert.