CIMG1560

Dette er Berlins berømte Fernsehturm, sett fra et sted som tidligere lå vest for muren. TV-tårn flest pleier å ligge langt utenfor sentrum, men i DDR tenkte man gjerne litt anderledes om ting. Jada, jada – det var nok flere (og mer praktiske) grunner til at byggingen startet akkurat her i 1965 – men selvfølgelig var man klar over at dette ville bli et landemerke, synlig over hele byen. Og dette landemerket ville ligge i øst. Vestberlinerne ville aldri behøve mer enn å se ut vinduet for å bli minnet om sine sosialistiske naboers storhet og potens. Høyere enn alle kirketårn skulle den vidne om DDR-statens gudløse overlegenhet.

Det hele er vidunderlig ironisk. For hvor man enn er i Berlin, så ser man tårnet. Og litt avhengig av klokkeslett og værforhold, så vil man se sollyset reflektert i tårnets kuppel som et stort, skimrende og triumferende kristent kors. Denne effekten var, for å si det mildt, ikke påtenkt. Man prøvde å få det vekk, blant annet ved å lakkere kuppelen på ny. Men ingenting hjalp.

Tårnet, som skulle spy ut sosialistisk propaganda, fortsatte ufortrødent å forkynne Den korsfestede Kristus. Mens østtyske myndigheter gjorde sitt beste for å utradere kirkene i Øst-Tyskland, oppførte de egenhendig et 365 meter høyt monument til deres ære.

Det er mye man tror man vet, som andre også vet. Wikipedia kan fortelle meg at dette fenomenet på folkemunne fikk navnet «Rache des Papstes», altså «pavens hevn». Den frie encyclopedi forteller videre at Ronald Reagan nevnte det i sin «Tear down this wall»-tale i 1987. Reagan, som forøvrig nok ikke kommer til å slippe til orde altfor ofte på denne bloggen, sa følgende:

Years ago, before the East Germans began rebuilding their churches, they erected a secular structure: the television tower at Alexanderplatz. Virtually ever since, the authorities have been working to correct what they view as the tower’s one major flaw: treating the glass sphere at the top with paints and chemicals of every kind. Yet even today when the sun strikes that sphere, that sphere that towers over all Berlin, the light makes the sign of the cross. There in Berlin, like the city itself, symbols of love, symbols of worship, cannot be suppressed.

Snakke kunne han, om det enn gikk litt dårligere med tenkningen etterhvert.

Ellers har det blitt lite blogging i det siste, p.g.a. at jeg har hatt mye å gjøre. Forhåpentligvis vil det bedre seg fremover.