Med kallets
åk, tungt
som italiensk silke
over skuldrene, holdt
fast bak prekestolens
buktende rokokkogitter
åpner
den rettelig kalte
sine lepper og synger:
Jesus Kristus er oppstanden
med den melodi
bare han kan, og
den frasering
bare han behersker,
så himlene ikke kan
motstå, men revner av lykke
og lar glødende ånd
regne
over rettferdige
og urettferdige