Melodi: NoS 854 Ikke sørg for dem som sover (Anfinn Øien 1967)

Se, min Gud har gjort seg liten
for å slippe inn til meg.
I mitt kalde, harde hjerte
vil han her innhylle seg.
Jeg gjør ingen dører høye,
men min mester lar seg bøye
alltid, alltid lenger ned
for å skjenke meg sin fred.

 Se, min Gud har gjort seg fattig
for at jeg kan være rik
på den kjærlighet som drukner
alle mine peterssvik.
Daglig lar han seg fornekte,
gjemme, glemme og anfekte.
Jeg er innkrøkt i meg selv;
han forblir her likevel.

 Se, min Gud er blitt avmektig
for å gi meg av sin kraft.
Kroppen, knust av møllens stener;
blodet, gjemt i druens saft
bærer meg igjennom året
når de bak mitt bryst blir båret.
Kjærlighetens offerdød
her og nå i vin og brød.

Se, en dag skal Jesus komme,
gjøre alt det skapte nytt.
Se, idag er Jesus kommet
med sitt liv til livet mitt.
Slik blir nattverdbordets føde
Paradisets førstegrøde.
Knel, se, kjenn: Hans nærvær klart;

lukt, smak, hør: Han kommer snart!

Reklamer